Om Trondheim

Trondheim er hovedstad og administrasjonssenter Trøndelag. Byen har en befolkning på ca. 190.000, noe som gjør Trondheim til den tredje største byen i Norge, selv om den bare er den fjerde største om man måler størrelse på byområdet. Av alle innbyggere i Trondheim kommune, bor like over 165.000 av dem innenfor bygrensen. Trondheim ligger på sørkysten av Trondheimsfjorden ved munningen av elven Nidelva. Byen er velkjent for institusjoner som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Stiftelsen for vitenskapelig og industriell forskning (SINTEF), St. Olavs universitetssykehus og et stort, etablert teknologimiljø.

Trondheim ble grunnlagt i 997 som handelspost og fungerte som hovedstaden i Norge under vikingtiden frem til 1217. Fra 1152 til 1537 var Trondheim sete for den katolske kirken i Nidaros og har siden forblitt sete for den lutherske bispedømmet Nidaros og Nidaros katedralen. Den nåværende kommunen stammer fra 1964, da Trondheim fusjonerte med Byneset, Leinstrand, Strinda og Tiller.

Historien

Trondheim ble gitt navnet Kaupangen av Olav Tryggvason i 997. Navnet stammer fra engelsk og betyr handelsplass. Kort tid etter ble byen omdøpt til Nidaros. Under Kong Olav Tryggvason ble Nidaros brukt som hovedsete for kongens hær og Tryggvason selv kalte Nidaros hjem i hele sitt liv. Man er ikke helt sikker på når det første gang var bosetting i regionen, men man kan etter funn av helleristninger og andre arkeologiske utgravninger med sikkerhet si at det har vært mennesker i regionen i mange tusen år. I gamle tider ble norske konger hedret på Øretinget i Trondheim, stedet for forsamlingen av alle frie menn, ved munningen av Nidelva. Harald Hårfagre, som levde i perioden 865-933, ble hyllet som kongen her, som hans sønn, Haakon, ble. Slaget på Kalvskinnet fant sted i Trondheim i 1179 og Kong Sverre Sigurdsson og hans Birkebeinerkrigere seiret i slaget mot Erling Skakke, som mente han var Norges rette konge. Mange lærde mener at de berømte Lewis-sjakkbrikkene, fra 1200-tallet, som er skåret ut fra elfenben fra hvalross og som nå er en del av utstillingen ved British Museum, skal ha blitt laget i Trondheim.

Trondheim var setet til erkebiskopen av Nidaros i Norge fra 1152. Erkebiskopen styrte med hard hånd fra Erkebispegården, i det som i dag er byens sentrum. På grunn av innføringen av den lutherske protestantismen i 1537, måtte den siste erkebiskopen Olav Engelbrektsson flykte fra byen til Nederland, hvor han døde i det som i dag er Lier, Belgia.

Bybrannene

Byen har opplevd flere store branner. Siden mye av byen var laget av trehus, forårsaket mange av brannene alvorlig skade. Store branner ødela byen i 1598, 1651, 1681, 1708, to ganger i 1717, 1742, 1788, 1841 og 1842. Disse var bare de verste tilfellene, og det har vært en lang rekke mindre branner i byen. Den store bybrannen i 1651 ødela 90% av alle bygninger innenfor byens grenser. Brannen, kjent som Horneman brannen, førte til en nesten total gjenoppbygging av byen, overvåket av general Johan Caspar von Cicignon, opprinnelig fra Luxembourg. Allerede den gang ble store gater, som Munkegaten, opprettet. Den nye gatestrukturen tok ingen hensyn til eiendomsrett og dette medførte stor oppstandelse, men Johan Caspar von Cicignon skjønte at man måtte ta drastiske grep om man skulle unngå lignende skader i fremtiden. På tiden av den store brannen hadde byen en befolkning på omtrent 8000 innbyggere.

Etter Roskilde-traktaten 26. februar 1658, ble Trondheim og resten av Trøndelag, svensk territorium i en kort periode, men området ble ført tilbake til Norge etter bare 10 måneder. Konflikten om hvem som hadde rett på området ble dog ikke avgjort før ved Kunnskapsloven den 27. mai 1660.

Trondheim fremstår i dag som en levende by med mye historie, et av Norges største student- og teknologiske miljø, samt en meget aktiv kulturscene.